18.02.2009

Jan Valentin Sæther åpner førstkommende lørdag, 21. februar sin første separatutstilling på fire år, «Slowly the Heart Changes» i Galleri-E i Borgen (like utenfor Asker sentrum). Her viser han en serie arbeider som har sitt fysiske utgangspunkt i arketypiske materialer som voks, gull og bly, og sitt innholdsmessige fellespunkt i paradokset.

Paradokset

Virkeligheten er preget av det paradoksale hvor vi holder de to sidene av paradokset fra hverandre og ikke klarer å håndtere dem. Sæther utforsker dette i arbeider som «Justice and Revenge» og «Do Not Cover» – det synlige kontra det vi skjuler.

Kunstneren sier selv: «Det dreier seg for mitt vedkommende om en intuitiv sammensetning av elementer og materialer». Han er opptatt av å sette sammen det vakre og det grimme, av det ubehageliges inklusjon i det skjønne, der det skjønne blir en etterklang av en refleksjon. På den måten blir det ubehagelige inkludert i en større parentes og får sin plass i bevisstheten på et vis som gjør det mulig å utvide det skjønne – et ulykkelig forsøk på å sammenstille grusomhet og skjønnhet.

Glemsel og tapte muligheter

Et spor i forhold til verkenes estetiske klang kan være «Post-Ecumene, A Beautiful Object», et nøkkelverk siden det viser til en tapt (post-)mulighet for dialog mellom forskjellige religioner basert på de fire religionenes vesentlige begreper. Tekster fra de fire religionene er viklet sammen, vokset inn og viklet inn i fargebånd og gulltråd til små, vakre knytter som ikke kan åpnes igjen. Den forbigåtte muligheten er satt sammen som et objekt, problemstillingen har gjennomgått en transformasjon. Alkymistiske materialer som bly og gull utgjør en bestanddel av kunstverket. Jan Valentin Sæthers prosjekt er metafysisk, men også politisk, og dette paradokset har gjenklang i verkene.

Bivoks

Bikuben har ofte vært assosiert med visom, Sophia. Bivoks er også evigvarende, uforgjengelig samtidig som det er helt motsatt diamantens hardhet. Bivoksen er bløt, den kan smeltes om. Den har noe med tid å gjøre, sødme. God lukt. Bivoksens utseende er halvtransparent, dekkende hvis det er tykt. Slik materialet brukes i «Envelope, This Is My Body» blir det som en metafor for en svekket hukommelses tilsløring av det som har vært.

Dette er en utstilling som har å gjøre med forvitring: En forvitrende sinnstiltand, forvitrende hukommelse, forvitrende glemsel…

​

Hanne Storm Ofteland

kunsthistoriker